Baller, digt af Per Christian Doksæter med musik af Pierluca Taranta
Baller
Universet har baller
av stein og metall
som beveger seg
med tusenvis av kilometer i timen.
Jeg er en mikroorganisme
i universets nys.
Jeg er så full av liv!
Jeg har så mange tanker
og jeg gråter og ler og blir redd.
Hva skjer med meg når jeg dør?
Skal jeg til himmelen
til Gud
Nirvana eller brenne i Skjærssilden
blir jeg borte?
Gud satte Job grundig på plass
uten å besvare hans kritiske spørsmål,
med et bein i helvete
og det andre i Gomorra.
– Nesten som en av oss.
Stephen Hawking sa:
«Mennesket er
universet
som kontemplerer seg selv.»
Universet har baller
av gass
som veier mange millioner tonn.
Tåker med talløse eksploderende øyne
ser blinkende mot meg.
Bevissthet er glimt.